19.03.2010 MOT GIBRALTAR!
Nå har vi jammen vært her i Gibraltar i over ei uke også! Når det er noe som skal gjøres flyr dagene. Etter en etappe i kuling og storm blir vi litt slitne, og trenger litt tid for å få ting på plass igjen. Vi må skylle saltvann ut av alt som har fått sjøsprøyt over seg, henge det til tørk og rydde alt tilbake som har rullet ut av hyllene sine.. Det er mindre nå ettersom vi har fått flere festekroker på plass, men med hardere vær fant vi flere ting som må knyttes fast. For første gang fikk Thorstein en luftseilas fra senga si og ned på dørken i kjøkkenet da vi gikk over en bølgekam, og Ingeborg ramlet ut for n'te gang. Og det til tross for at de klorte seg fast i madrasser og sengetøy. Heldigvis har det ikke blitt noen skadetilfeller, men nå er lekluter omsider på plass foran sengene deres.
Turen fra Cartagena til Gibraltar var på 230 nm i luftlinje. Vi dro fra Cartagena på fredag midt på dagen, og belaget oss på to netter i sjøen. Thorstein har lest at det betyr ulykke å legge ut på en fredag, men hvem er vel overtroiske! Det hadde blåst fra sørvest i mange dager, så vi var litt utålmodige etter å komme avgårde. Nå var det meldt medvind fram til søndag, så vindstille og motvind igjen på mandag. Derfor måtte vi prøve å komme fram i løpet av søndag. Vi krysset over bukta fra Cartagena og etterhvert som vi nærmet oss Cabo de Gato merket vi at vinden økte. Vi hadde sjekket Passage Weather for værmelding, og det ble meldt om opp til 25 knop vind. Men vi skjønner at vi må legge til litt når geografien tilsier det. F. eks når man skal runde et kapp! Vinden blåste raskt opp til 30 knop, så etterhvert 35 og så 40 knop. Det var mørkt nå så vi så det ikke så godt, men bølgene var ganske store, 3-4 meter i hvertfall. Av og til dundret de inn i skutesia, og ikke så rent få skylte gjennom cockpiten. Farten var jevnt på rundt 6 knop. Når den hadde økt på til 7 hadde vi revet, og det hadde vi gjort i flere omganger. Nå hadde vi bare en flik av forseilet ute, såpass at vi hadde noe å styre med. Ingeborg og Thorstein hadde funnet sengene sine, og lå og holdt seg fast. Ingeborg var ikke helt i form, men hadde bare en runde med mating av krabbene. Jeg hadde ikke lyst til å stå vakt alene under disse forholdene, og mente vi skulle vente med å runde kappet til det var blitt dagslys. Kapteinen var ikke helt enig, men det ble til at vi dreide bi og hvilte et par timer i cockpit. Båten drev avgårde i et par knops fart i litt feil retning da vi lå dreid bi, men det fikk vi bare ta med. Det lysnet av dag i sjutida og det var ingenting å vente med. Det blåste vel like mye, men nå så vi i hvertfall sjøen så det var lettere å styre i forhold til den. Jeg innrømmer at jeg var litt pinglete og overlot roret til kapteinen mens det sto på. Men da det ble mye roligere på den andre siden av kappet tok jeg min tørn. Ingen hadde sovet noe særlig i løpet av natta så Ingeborg og Thorstein måtte få sove ut på morran. Men etterhvert fikk vi noen timers søvn etter tur. Vi hadde seilt lenge uten å få ladet batteriene, så da det stilnet utover neste natt var det greit å starte motoren en stund også for å få ladet. Autopilot og PC står på mer eller mindre hele tiden i tillegg til kjøleboksen, så det renner ut amperetimer! Vi har et instrument som viser batteristatus, så vi får tatt affære før vi går helt tomme! Det er lenge siden vi har seilt så lenge uten å starte motor, og solpanelene ga jo heller ikke mye i gråværet. Nå seilte vi langs Costa del Sol, men navnet gjenspeiler nok ikke været på denne tiden av året.. Merket at vi nærmet oss Gibraltar da skipstrafikken økte på. Vi skjønte at vi ville komme fram sent til Gibraltar, om vi gikk direkte dit. Siden været var ganske rolig nå ville vi ta ei natt på anker for å få samlet oss litt. I pilotboka var det avmerket en ankringsplass rett nord for Sotogrande. Det er bare et par timers seilas fra Gibraltar, men de timene kunne vi vente med til neste dag. Vi gikk til bukta, Cala Sardina, og fikk ankeret til å sitte på andre forsøk. The Rock lå der borte og det føltes nesten som vi var kommet frem!
Men det var godt å få tatt den første rydderunden, få sovet ut og spist ordentlig før vi skulle møte folk igjen.. Vi hadde faktisk spist ganske ordentlig underveis også: Varme pølser med brød til, tunfisksalat fra boks og knekkebrød med gulost. Kornblanding eller CornFlakes med melk gikk også greit. Blir litt uggen av dårlig døgnrytme, men det hjelper godt når i hvertfall måltidene har en rytme. Så det fulgte vi denne gangen. På ankringsplassen var vannet omkring oss lite fristende, grumsete og brunt og det fløt badeballer og tøfler omkring. Det har vært en fæl periode værmessig i Andalucia denne vinteren, og vi har fått med oss nyheter om voldsomt regnvær og oversvømte elver relativt nylig. Så da er det vel elvevannet fra Rio Guadiaro, som renner ut ved Sotogrande, som har skylt med seg løsmasser ut i havet. På mandag, kvinnedagen, dro vi den siste biten inn til Gibraltar. Nå blåste det vestavind, som forventet, men vi skulle sørover så det gikk greit. Det lå mange store skip ute på reden og ventet, noen var ankret og noen drev. På AIS skjermen kunne vi telle dem og det var over 30 på Middelhavssida av Gibraltar. Det lå en norsk båt der også forresten, Ishav fra Brødrene Wilhelmsen. Morsomt å se det norske flagget selv om vi ikke tok kontakt med dem. På VHF radioen kunne vi høre dem snakke sammen: "... This is ship A..to ship Y, are you planning to anchor?..." ..This is ship Y to ship A.. No we are not anchoring, we are drifting at speed 1 knot to SW.." De holdt tydeligvis vakt for ikke å komme for nær hverandre. For første gang hørte vi også en ubåt kalle på VHF'en. Morsomt! Vi hadde ringt til en marina i Gibraltar for å få plass, og for å forhøre oss om flaggprosedyre. Tenk så har de et eget flagg, det hadde vi ikke tenkt på! "Red and white with a castle in the middle." De regnet ikke med at vi hadde det og det var greit med et britisk også, "anything but the Spanish, really!" Sirius var utstyrt med et utvalg av gjesteflagg da vi kjøpte henne, også en Union Jack, så det heiste vi under salingshornet. Omsider rundet vi Europe Point og kom inn i Gibraltar bukta. Vi fant Marina Bay borte ved flyplassen med rullebane som stikker langt utover sjøen. Så var vi landfaste igjen!
Oppholdet i Gibraltar skal jeg berette om i neste brev!
Gjertrud
